Klimaendringene varmer opp Arktis raskere enn noen annen region i verden, og dette påvirker hverdagen i området. Samtidig som produksjonen av fossilt brensel fortsetter, pågår diskusjonen i nord om hvordan man kan bremse klimaendringene. Russlands krig i Ukraina har hatt en betydelig innvirkning på det sikkerhetspolitiske og geopolitiske landskapet og understreket nordområdenes strategiske betydning – spesielt etter at Sverige og Finland ble medlemmer av NATO. Denne artikkelen bygger på vår forskning om sammenhengen mellom to politiske områder: energiomstillingen og sikkerhetspolitikken i de finske og norske arktiske områdene.
Endringer i nord fra ulike perspektiver
Selv om Finland regnes som en arktisk stat, må landets nordlige egenart vurderes ut fra samenes og lokalbefolkningens ståsted. Samene står i en utpreget sårbar posisjon med hensyn til klimaendringene. Utfordringene er todelte: De direkte negative konsekvensene av klimaendringene påvirker hverdagen, samtidig som klimatiltakene kan undergrave deres tradisjonelle levemåte og grunnleggende menneskerettigheter. For eksempel utvinnes nødvendige materialer for energiomstillingen i disse områdene, og større arealer kreves til vindkraft. I tillegg utvikles ny teknologi for hydrogen og batterilagring, noe som krever omfattende infrastruktur som kraftledninger.
Den økende interessen for forsvar fører til økt militær aktivitet som legger ytterligere press på arealbruken i regionen. Lokalbefolkningen kan også fungere som «øyne og ører» i avsidesliggende områder. Selv om dette kan regnes som tiltak for å styrke sikkerheten, skaper det usikkerhet omkring rettferdighet. Er det riktig å be enkeltpersoner om å bidra til nasjonal sikkerhet på denne måten? Spørsmålet blir kritisk dersom folks rett til kultur, språk, livsmiljø og fremtid avhenger av slike bidrag.
Demokrati i praksis: representasjon og rettferdighet
Et annet viktig aspekt knyttet til rettferdighet er politisk deltakelse og representasjon. Ressursene for å sikre representasjon av lokale synspunkter er begrensede, og det samme gjelder tilgangen til kunnskap og dokumentasjon som kreves for å utforme en rettferdig politikk. Mistilliten blant urfolk og lokale i til politiske prosesser i nordområdene er tydelig og preget av begrenset kunnskapsutveksling, overfladisk engasjement og fravær av meningsfull dialog. På samme måte blir akademisk forskning ofte sett på som meningsløs, og fordelene ved å delta i forskning oppleves som minimale.
Det er likevel mulig å rette opp i disse manglene. Det nyopprettede samiske klimarådet i Finland, som er en del av den nye klimaloven, har fått i oppgave å styrke kunnskapsgrunnlaget og integrere samiske perspektiver i klimapolitikken. I sin første uttalelse oppfordret de til å innføre tiltak for å tilpasse samfunnet og begrense klimaendringene, ettersom disse raskt forandrer både miljøet og de lokale forholdene.
Sammenhengen mellom rettferdighet og sikkerhet kom tydelig frem i forskningen vår, og i Arktis er disse to begrepene to sider av samme sak. Som forskere har vi også et ansvar for å drive etisk og bærekraftig forskning i Arktis. Dette kan oppnås ved å sikre meningsfull deltakelse, fremme læring, dele kunnskap og reparere ødelagte strukturer. Støtte og veiledning for slike tiltak er nå tilgjengelig i form av en informasjonspakke, «Etiske retningslinjer for forskning som involverer samer i Finland».
Marja Helena Sivonen er forsker ved Sykes enhet for klimaløsninger, samtidig som hun ferdiggjør en doktorgradsavhandling i sosiologi ved Tammerfors universitet. Hun jobber blant annet med politisk analyse i skjæringspunktet mellom energi, sikkerhet og rettferdighet. Venner, skog, åker, myr og badstue gir henne glede og energi i hverdagen.
Lenker
Interrelations between security and the zero‑carbon energy transition in the Finnish and Norwegian Arctic
IDEALE Interplay between National Defence and Low-Carbon Energy Policies: a Sustainability Transitions Perspective
Evaluation of justice in climate policy
Sámi Climate Council secretariat
This text has been published as part of Syke Ratkaisuja blog 2.12.2012.
Opinions of blog contributors do not necessarily reflect the official views and opinions of the Finnish Environment Institute.